Våre samfunnsnyttige bidrag
Stiftelsen bidrar gjennom tildelinger til lokale og nasjonale tiltak, og gjennom større satsinger. Vi jobber for et mer bærekraftig samfunn og mye av virksomheten kan knyttes til FNs bærekraftsmål.
Tildelinger til gode formål
Gjennom året tildeler stiftelsen støtte til mange tusen lokale prosjekter på Østlandet, og til større landsdekkende og nasjonale tiltak. Prosjektene vi støtter er svært varierte både i innhold og størrelse. Felles for dem er ønsket om å bidra til beste for samfunnet, skape gode fellesskap og å styrke mulighetene for barn og unge.
-
Satsinger og egne initiativ Her har vi styrket innsatsen for å oppnå større samfunnseffekt.
-
Formålsinvesteringer Investeringer innen stiftelsens formål, som gjøres tilgjengelige for allmennheten.
Bærekraft i prosjektene vi støtter
Sparebankstiftelsen DNB jobber for et mer bærekraftig samfunn, og ønsker å bidra til å sikre en levedyktig fremtid for alle. Mye av virksomheten kan derfor relateres til FNs bærekraftsmål.
Mottakerne av bidrag fra stiftelsen oppfordres til å ta bærekraftige valg i prosjektet. For å gjøre søkerne bevisst på hvordan prosjektet deres bidrar, blir samtlige spurt om hvorvidt de har tenkt på bærekraft og vurdert bærekraftige løsninger i prosjektet.
Når stiftelsen vurderer søknadene, prioriterer vi rehabilitering, vedlikehold og kjøp av brukt foran kjøp av nytt. Vi oppfordrer til ansvarlig forbruk, reparasjon og ombruk. Hensynet til naturmangfold skal ivaretas i alle prosjekter der det er relevant, og vi søker informasjon om konsekvenser av aktivitetene vi støtter for å kunne gjøre mest mulig bærekraftige tildelinger og investeringer.
Når det gjelder støtte til oppgradering av bygninger og anlegg vil vi heller bidra til å ta vare på eksisterende bygninger enn å gi støtte til nybygg. Søkerne oppfordres også til å vurdere alternative løsninger og hvordan arealene kan utnyttes best mulig og dekke flere funksjoner i lokalmiljøet.
Dette er noen av punktene vi vektlegger når vi vurderer søknader:
- Det er gjort en behovskartlegging, og prosjektet bygger på behov som er avdekket.
- Barn og unge i lokalmiljøet involveres i planleggingen.
- Det planlegges for flerbruk, slik at lokaler eller anlegg kan romme flere aktiviteter og sosiale funksjoner, og er lett tilgjengelige for å sikre høy aktivitet.
- Det er lav økonomisk terskel for å delta, gjerne med gratis tilbud.
- Det gjøres bærekraftvurderinger i planleggingen, for eksempel ved valg av materialer og gjenbruk.
- Det samarbeides med andre organisasjoner, grupper og/eller skoler i nærmiljøet.
- Utstyr, instrumenter og verktøy deles, lånes ut og repareres fremfor å kjøpe nytt.
- Det kjøpes brukt når det er mulig.
- Støtte til uniformer og drakter gis under forutsetning av at det finnes et system for utlån og gjenbruk.
I søknadsskjemaet kan organisasjonene krysse av på hvilke bærekraftstiltak som er relevante for prosjektene de søker støtte til. I denne sammenhengen inkluderes alle dimensjonene i FNs bærekraftsmål, både de sosiale, miljømessige og økonomiske. Søkerne kan krysse av for inntil tre bærekraftsmål som er mest aktuelle for prosjektet de søker støtte til.
I 2025 svarte over 92 prosent av søkerorganisasjonene som mottok støtte at de hadde tenkt på bærekraft da de planla tiltaket. I begrepet bærekraft legges alle dimensjonene i FNs bærekraftsmål, både de sosiale, miljømessige og økonomiske.
- Bærekraftsmål nr. 10, Mindre ulikhet: Sørger for at flere kan delta uavhengig av økonomi. 20 prosent av mottakerne i 2025 svarte at prosjektet de har fått støtte til skal bidra til dette.
- Bærekraftsmål nr. 3, God helse og livskvalitet: Bidrar til økt fysisk aktivitet blant barn og unge. 14 prosent av mottakerne i 2025 svarte at prosjektet skal bidra til dette.
- Bærekraftsmål nr. 12, Ansvarlig forbruk og produksjon: Velger bærekraftige materialer. 10 prosent av mottakerne i 2025 svarte at prosjektet skal bidra til dette. 8 prosent svarte at de skal sørge for god avfallshåndtering og gjenvinning.
- Bærekraftsmål nr. 16, Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner: Bidrar til å styrke samarbeidet mellom organisasjoner og det offentlige i lokalsamfunnet. 6 prosent av mottakerne i 2025 svarte at prosjektet skal bidra til dette.
Gjennomførte bærekraftstiltak, rapportert i sluttrapporter
Etter at prosjektene er gjennomført leverer alle organisasjonene som har fått støtte en sluttrapport. Her melder de tilbake til stiftelsen om hvordan det har gått med prosjektet og om de har gjennomført bærekraftstiltakene de oppga da de søkte. Kommentarene i sluttrapporter som kom inn i 2025, viser at de fleste rapporterer at prosjektet har gått etter planen og at de har gjennomført bærekraftstiltakene de planla.
Mange beskriver bærekraft gjennom konkrete, hverdagsnære tiltak, hvor de gjør fornuftige valg underveis, mer enn å jobbe eksplisitt mot forhåndsdefinerte bærekraftsmål. Dette kan innebære:
- gjenbruk av materialer og overskuddsmasser
- sortering av avfall (plast, papp, restavfall)
- valg av mer energieffektivt utstyr eller styring
- kortere transport, lokal produksjon eller mindre ressursbruk
Videre ser vi at en gjennomgående tendens er at prosjekter beskriver flere eller bredere bærekraftstiltak enn de opprinnelig søkte på, for eksempel tilleggstiltak knyttet til sortering, gjenbruk eller materialvalg, utilsiktede positive effekter som oppstod underveis eller forbedringer som ikke var identifisert i planleggingsfasen.
